Grimstad, dikternes by, Thor Hushovds hjemplass og en av norges største teknologisentrum. Det er plassen Dag Ola er nå, her skal han formes og utdannes gjennom tre år til han forhåpentligvis består bacheloren som ingeniør i mekatronikk (maskin). 

 

Intervjuer - Så, Dag Ola, hvordan var det å komme til Grimstad?

 

DO - Eg må innrømme eg hadde visse skeptiske tanker, både til dette med å gå på høgskole men óg til det å bu i ein så liten by langt fra alt som er kjent. I dagene før eg reiste hit var eg ganske spent, kjente jo ingen som gjekk her og har jo hatt eindel negative møter med høgskole i forkant. Men nå, etter snart to veker her, må eg sei dette ser virkelig bra ut!

 

I - Ja, bra sier du! Har du funnet deg til rette med bolig og skole?

 

DO - Det har eg, eg leier billig hybel av samskipnaden, passelig greit der. Tillegg har eg plass å bu i Kristiansand i helgane. Når det gjelder skole så har me mykje artig, for eksempel 3D-modellering på data. Det tegner til å bli favorittfaget for dei fleste på linja. Ellers er det mykje basisfag til å begynne med, som matte, kjemi og databehandling... "u name it" på godt norsk.

 

I - Og venner og studiekompiser da?

 

DO - Morsomt at du spør, hehe. Det har gått veldig fint. Når eg møtte opp første dagen var eg førstemann, så eg fikk jo anledning til å hilse på folk etter som dei kom ein etter ein. Så da fikk eg lagd eit inntrykk av mange av folka allerede da. Eg tenker som så at ein må bare være frimodig, hilse på alle og prøve å bli kjent. Eg tru folk flest setter pris på at man tar kontakt, det føler eg var reaksjonen eg fekk, så nå er me ein god gjeng på 8 - 10 stykker som studerer og henger sammen. Gruppa mi jobber faktisk veldig bra sammen! 

 

I - Så flott da. Men si meg, hva gjør egentlig en mekatronikkingeniør?

 

DO - Mekatronikk er ein kombinasjon av mekanikk, elektronikk og data/automasjon, det er ein grein av maskiningeniør. Så eg blir vel å jobbe med sammenhengen mellom mekaniske systemer og styring/prossessering av desse. Det er eit veldig allsidig studie, nå har me CAD, modellering på data. Seinere kommer hydrauliske systemer, mikroprossessorer, mekanikk osv. i tillegg til solid matte- og fysikkkompetanse!

 

I - Hva med deltidsjobb? Ryktet sa noe om at du var på jakt etter det...

 

DO - Joda, det ordna seg på ein utrulig grei måte. Via via via fekk eg meg jobb på HydroTexaco i Lillesand, så nå er eg under opplæring der!

 

I - Så nå er det hamburger, bensin og pølser til folket som gjelder?

 

DO - Hehe, ja, stemmer det. I hvertfall annakver helg og kanskje meir enn det og. Ikkje veit eg, skal jo ta Ex.Phil denne høsten i tillegg til ingeniørfaga, men det skal gå så godt at! Arbeidsmiljøet på YXen er veldig bra, har allerede funnet meg godt til rette der!

 

I - Men da må du ha lykke til, både med studier og jobb! Og så må du ikke glemme kjærligheten!

 

DO - Takktakk, Birgitte skal eg ikkje glemme, halve budsjettet mitt er bensin til turene til Vennesla.

 

 

Så glad i bilen min at den må frontes litt... og best av alt er at min kjære liker den... for ein kombinasjon!! ;-)

Vel vel godtfolk, en oppdatering er etterlyst og eg har nå gått og gjæra på ein, så her kommer det.

 

Livet etter misjonen, etter at eg slutta der ja. Nå går det i skole og fritid og litt husfarvakter på KVS for å spe på. Og det er eit fint liv, koser meg om dagene. Trener litt med Kallemann, henger med Birgitte og slasker foran TVen når champions league råder og liverpool ruler. Skolen går greit, regner med eg skal komme så tåleg i havn til sommeren.

 

Da skal eg til på ein spennende sommerjobb, "campingbestyrer" på KVS Bygland. Tru det var noe sånt som var den tittelen med best tilnærming. Men i praksis blir eg i tillegg til å ta meg av folk som kommer og skal overnatte og slikt å klippe plener, male vegger og snikre litt.

 

Så skal hondaen få seg litt godbehandling, mange mil tærer på litt slitedeler så overhaling av bremser, hjullagerbytte og bytte av bensintank er prioritert. Mulig det blir et aldri så lite senkesett og 16 eller 17 tommere om pengene sier ja.

 

Men ka med neste år Dag Ola? Ka skal du da? Det er det som er så gledelig, nå tru eg eg har funne vegen min. Er dønn klar og spent. Eg skal begynne på mekatronikkingeniør i Grimstad. Etter mange gode prater med Arthur som nå er ferdig der og ute i jobb ser eg for meg at det kan bli ein veldig interessant utdannelse som eg kan klare å motivere meg for. '

 

Ka går så dette studiet ut på? Etter det eg har forstått er mekatronikk ein slags maskiningeniør/elektroingeniør med kompetanse på mekanikk, elektronikk og automatikk. Endel fokus på mikroprosessorer og PLS (ProgramLogiskStyring..?), 3Dmodellering på data, servosystemer, digital styring, elektriske kretser, pluss masse matte, fysikk og slikt.... Gleder meg skikkelig.

 

Noen som veit om ein billig plass å bo i Grimstad? Hehe, møkkaplass, blir nok litt pendling til Kristiansand ja...

 

Slenger opp litt bilder og stasj i samme slengen...

 

 

Jepp, da har eg hatt snart enda en dag som husfar på KVS, og tenkte å benytte tida her oppe på bygland til oljeskift på hondan. Tømte ut all olje, skrudde ut oljefilter og skulle bare sette på det nye, men nei, det ville ikkje på! Så etter mye om og men og ringing og slikt måtte det gamle filteret på, og den nye superrådyre olja eg måtte kjøpe fordi den eg ville ha var oppbrukt fylt på. Jippi, herlig å vite at eg må trekke i mekkeklær og grave meg ned under bilen ein gang te på grunn av tullingen i butikken ikkje klarte gi meg rett filter...

 

Ellers har eg vært i Italia i romjula. Det var flott. Slengte meg på med Espen og ein gjeng fra Konsmo pluss litt ymse. Birgitte var også med, og vi hadde noen flotte dager i Italia, i Pisa for å være nøyaktig. Turen inkluderte kraftig bomtur med buss seint på kvelden, tur til Firenze, mye mat (men eg lover deg, peppes er bedre enn hvilken som helst italiensk pizza!) og italienske nyttåraketter som smeller mye verre enn norske! Høydepunktet for turen var dagsturen eg og Birgitte hadde til Roma. Ein fantastisk by med utrolig mye svær og flott arkitektur! Collosseum, bronsehesten til Marcus Aurelius, Neros hage, "Michelangelos plass", det svære minnesbygget om italias samling i 1870 åra, hovedgata i Roma med Prada, Armani, BMWer og Ferrari. Spansketrappa, eit utrolig folkeliv, Paulusstatuen som rager 30 meter over bakken, og sist men ikkje minst Petersplassen og Peterskirka! Roma anbefales på det sterkeste. Koselig by samtidig som den virkelig er svær!

 

Nei, nå må eg gå runden min og jage elever i seng og låse av bygga.

 

God natt..

 

...og andre historier fra dataverdenen.

 

Her en dag dukka det opp en msnmelding fra ei venninne eg vil betrakte som relativt harmløs. I denne meldingen står det: "Is this you?" deretter følger en link til et "bilde". Nysjerrig trykker man på bildet, og VIPS så er maskina di infisert med spyware som popper opp i, holdt på å sei tide og.. men eg velger bare utide. For spyware er noe dritt, det overvåker PCen din, hvilke sider du besøker etc. Det gjør PCen treig og det er skikkelig irriterende når det annethvert minutt dukker opp reklame på skjermen din.

 

Så er spørsmålet, hva skal til? DataOla har svaret. Du må ha et antispyware program. I samme slengen skal du få litt tips til andre ting du trenger/ikke trenger for å holde datan din rask og god. Alt er gratis!

 

Mot spyware: Eg anbefaler AVG sin antispyware: http://free.grisoft.com/doc/avg-anti-spyware-free/lng/us/tpl/v5

 

Mot reklame: Lavasofts Ad-aware. Funker fett mot reklame som popper opp i ny og ne. http://www.download.com/3000-2144-10045910.html

 

Mot virus: IKKE bruk Norton eller Norman sine antivirusprogramvarer. De er sikkert gode for superraske businessPCer, men oss vanlige folk klarer oss med noe gratis noe. Norton og Norman er veldig tunge for PCen å kjøre at den bli rett og slett supertreig. En som eg og mange andre er fornøyde med er AVG sin: http://free.grisoft.com/doc/avg-anti-virus-free/lng/us/tpl/v5

 

Mot feil på harddisken: Gå inn i min datamaskin, høyreklikk på C: og velg egenskaper --> verktøy --> feilsøking (kontroller). Huk av for å reparere feil automatisk og deretter start. Dette gjør du en gang i måneden. Hver tredje - sjette måned tar du i tillegg og huker av den andre, søk etter og reparer skadede sektorer (denne er mer grundig og tar lang tid, gjerne en time, den enkle tar kanskje ti minutt.

Ta en kopp kaffi mens du venter.

 

Mot rot på harddisken: Gå inn i min datamasking, høyreklikk på C: og velg egenskaper -- >verktøy --> diskdefragmenter. Deretter velger du hvilke stasjoner du vil defragmentere. Anbefaler å starte med C: og deretter ta de andre (om du har flere). Dette programmer ordner på informasjonen på harddisken, omtrent som at du systematiserer biblioteket og notatene dine i bokhylla. Filene din blir ikkje flytta på, du finner de der de alltid har vært, men harddisken finner fortere fram fordi den "får et system". Dette programmet tar litt tid, men dersom du gjør det ofte, gjerne ei gang i uka, vil det gå fort! (Bedre å rydde gjevnlig enn å vente på skippertaka).

Spis en sjokoladeplate og drikk en kopp kaffi eller stikk og handle mens maskina jobber.

 

Ellers: Har du viktige filer/dokumenter så brenn de ut på CD GJEVNLIG! En dag slutter harddisken å virke, man kan hente fram igjen tinga, men dette koster tusenvis av kroner og du må sende disken til kongsberg. Greiere å ha noen CDer godt bortgjemt med de tinga du ønsker å spare på.

 

Ta også og hold orden. Legg wordfiler og slikt i faste mapper, spill i ei eiga mappe og nedlastinger her og der. Slett snarveier fra skrivebordet som du ikkje trenger lenger.

 

Sletting: Finner du ut at det er et program du ikkje trenger lenger kan du avinstallerer det. Trykk på start --> kontrollpanel --> Legg til/fjern programmer. Her inne kan du trygt velge fra ei liste de programmene du har funnet ut at du ikkje trenger lenger.

 

Du bør alltid ha 5 - 10 Gigabyte ledig plass på disken. Dette finner du ut ved å f.eks. høyreklikke på C: i min datamaskin og velge egenskaper. Har du for lite så lagrer du noe på CD ogsletter det du ikkje trenger.

 

Følger du disse rådene vil maskina di holde seg frisk og rask, og det er jo bærre lekkert.. ;-)

Uff altså, glemte bursdagen til bloggen min, det er trist. Har jo sjøl opplevd at noen glemmer min bursdag, og det kan jo være at det svir, så når noen som står en så nær hverandre som meg og bloggen min glemmer hverandres bursdager (han huska min), så blir man jo lei seg.

 

Men nå er det dags for å hylle bloggen min. For den som ikkje har vært med fra starten av så etablerte eg spacet mitt i oktober 2005. Den første bloggposten kom 11. november samme år, og den første tiden var preget med praktiske råd som f.eks styrketrening med miksepult og diverse billige matretter. Etter hvert kom også litt politikk og noe hverdagslige helst litt ekstraordinære innlegg. Bilder har blitt lagt ut og fjernet og så videre. Alt i alt har det vært morsomt å ha blogg.

 

Besøkstallet har vært ganske bra, eg har jo tilgang til egen besøksteller, og 7-8 tusen sidetreff er registrert det siste året. Dvs. ikke så mange unike brukere, og ikke heller så mange treff på bloggen min som helhet, men det har vært vist 7-8 tusen sider. Besøkende tallet er nok langt lavere, da mange lesere går igjen og kanskje ser de samme bildene og leser de samme greiene om igjen.

 

Det mest diskuterte innlegget er nok fra november i fjor, da med 12 innlegg, men der stod nå eg for noen av de. Så min bursdagsblogg for i år er vel den som har fått flest innlegg. Ellers er det mange forskjellige som har kommentert ulike poster.

 

Så, gratulerer blogg med ett år!!!

Kem he sansen for ein løgnhals? Kem orker fem? Og eit heilt snes? Kem orker bedrevitere? Besserwissere? Eller "Hässlige mutters..?"

 Eg setter på secret garden, legger i ein snus og skynder meg inn på bloggen min for å roe nervene. Eg blir så SINNA! kjenner det rister inni meg, frustrasjonen brer seg, makter mest ikkje sitte stille, for nå kjenner eg det bobler inni meg. Men det er midt på natta i eit borettslag, så skriking og slamring passer seg ikkje.

 

Ka er eg sinna for? Eg har vært på aftenposten.no! Der kunne me lese om siste påfunnet til Stoltenberg og co. Pensjonsreformen som skal sikre at ingen blir minstepensjonister. Fint nok, men det sørger også for at oss som investerer i høgere utdanning og får færre opptjeningsår ikkje oppnår den pensjonen me skulle. Greit nok, me skal vel tjene godt nok, men MÅ han skjule det?

 

Tidligere på kvelden leser eg på sambaandet.no at SVs Lisbeth Rugtvedt meiner barnas beste går foran foreldreretten I PRIVATSKOLESAKEN. Javel. Så nå kommer sosialistene ut av skapet og innrømmer at de vil rappe barna fra de er små til ferdig utdanned

 

Så har regjeringa klart å bestemme at fleire norske styrker skal me ikkje sende til Afghanistan. UTEN å informere de andre partiene og ta ein heilt sjølsagt debatt i stortinget. Mildt sagt sterkt provoserende og nærmest undergraving av ein sjølsagt paralamentarsik prosess.

 

Gahr Støre er ein feiging. Driti seg ut har han før, kem kan vel glemme Muhammed fadesen for å blidgjøre muslimer. (Fredens religion BTW? Brenne ambassader og rope høylytte dødstrusler mot eit land dei gjør alt for å komme seg til.)

 

Og så skal eg ta ALLE (hvertfall nesten) politikere. For ein gjeng med duster. Dei er meir opptatt med å kjefte og smelle om kor mykje bra dei har gjort, både høgre og venstre sida, enn å jobbe for sakene sine. Kan ingen bare holde kjeft og diskutere saker og løsninger i stadenfor å hevde at "dette forslo vi for mange år siden").

 

Og så har me møkka mannen Rune Gerhardsen i Oslo AP som på død og liv skal sei at Oslo Høgres budsjett for neste år er eit solid AP budsjett. JADDA, sikkert, men det er gjort mulig pga gunstigere skatteregler for næringsdrivende som DA vil ETABLERE seg i Osloregionen og igjen fører til høgere skatteinntekter på andre mer RIKTIGE skatter som gjør det MULIG å realisere desse prosjekter. Smart høgrepolitikk.

 

Ellers er eg møkkalei av lave straffer. Ka får ein voldtektforbryter i straff nå om dagen? 10 år? 21? Neida, 5-6 år. Og det er ein FORDOBLING av straffen de siste åra. Kor mykje er ei kvinnes ødelagte liv verdt? Dødsstraff ville vært mer passende (med fellende bevis vel og merke). I det minste forvaring... Men ka kan me forvente etter at feministene kom inn i politikken og gjorde gjerningsmannen til offer og handlingslamma politi og rettsvesen...

 

Dessuten er eg møkkalei av at me skatter alt til ei felleskasse og deles ut igjen til andre ting. Bil er det beste eksemplet. 43 milliarder i avgifter i året. Et par milliarder ut igjen til sikrere vei. Ned med bensinavgifta. Den er for dyr, evt bruk de pengene til å sikre eit helsevesen som har kapastitet til ALLE! Det ville me nok føle var meir rettferdig enn til kulturstipender til sosialister. Eg synes det er hårreisende at eit land som Norge med mulighet for det ikkje satser MAKS mot helse og sikkerhet og bistand og lar kultur og drit komme i andre rekke når me har ordna opp i meir prekære og basale behov.

 

Men ikkje ta meg for FrPer på min hals. Alkohol, ka anna gjør den enn vondt i Norge? Foreldre drikker seg fulle så dei ikkje kan hente sine halvdøddrukne barn på byen. Folk slåss så døgnåpne butikker må ha innleide vektere til å passe på. Ikkje tør me landsforvise voldelige asylsøkere eller terrorister. Og årlig skal me drepe 14000 barn, PLUSS alle dei som enkelte p-piller og spiraler tar knekken på (det er forskjell på prevensjon som hindrer befruktning og støter ut det befrukta egget). Siden 70 tallet har me nok drept nærmere 420.000 ved abort pluss mangfoldige millioner på disse prevensjonsmidlene. Dette fører til at me må importere arbeidskraft og vanne ut vår norske kuturarv.

 

Arg.

 

Eg orker ikkje meir

 

Norge.... gå og legg deg, finnes ikkje håp. Resultat: Se på norske ungdommer, en gjeng livsfjern, bortskjemt og overlegen pøbel.

 

Neste gang skal eg skrive noke positivt, me har vel det og? Ja, nå kom eg på det, Grandiosa...

Og høsten e meir enn godt i gang. Klokka er nå halv elleve, til i morra har eg to innleveringer som eg ikkje har gjort, pluss ein helg på leir på gautestad og andakt på byglandsfjord lørdagskvelden ventende på meg. Livet er hektisk, mildt sagt. Med ei veke utslått av influensa og forsinket søvnfasesyndrom (som eg like å tru eg har) blir skulearbeidet hengende bakpå.

 

Etter litt tenkning har filosofen i meg kommet fram til at det er to måter eg kan leve livet på:

1. Gjøre minst mulig på enklest mulig måte, være konstant trøtt og i grunnen uengasjert og likegyldig til alt.

 

2. Gripe alle muligheter, sove godt med god samvittighet og kjenne litt på meininga med livet.

 

Hallesby har så fint skrevet det i boka, "Hvorfor jeg er en kristen" at alt ein kristens daglige virke er eit kallsarbeide. Ein treng ikkje være forkynner elle sjelsørger for å tjene Gud. Å gjøre det ein gjør skikkelig er ei teneste stor i seg sjøl. Det nytter ikkje å vere "timesnylter" elle "augeflittig" (noke i den duren han kalte det) og tjene Herren. Nei, ein kristen gjør eit flittig og godt arbeide sjøl om sjefen ikkje henger over ein. Eg vil tru det gjelder alt her i livet, studie, jobb, vennskap. Ergo er ikkje bare alternativ 2 det beste alternativet, det er egentlig det eineste. Det er bare så fort gjort i falle inn i alternativ 1.

 

Vel, livet mitt er litt stressans for tida. Eg har konstant dårlig samvittighet overfor skole fordi jobben tar mitt fokus. Er ikkje bare å sitte bak kassa på kiwi til klokka fire som misjonsarbeider, ei heller får man alltid vite i god tid når det passer. Men det skal det heldigvis bli ein endring på, snakka med Jakob, kretssekretæren, så nå skal det nok bli meir struktur på mitt daglige virke.

 

Men trives eg da? Ja i grunn. Jobben er fantastisk når man først er ute på oppdrag. La det være sagt, barn er vanskelig å forkynne for. Teologi er nå ein ting, her er det ikkje å kunne nok, men å luke vekk det riktige så dei skal forstå noke. Men formidling. Kan du tenke deg meg stående foran ein gjeng småtroll med små dukker og ark for å beskrive bibelhistorier? Eller meg leikeslåss med prepubertale "tøffe" gutter? That's me. Hehe. Og for ein viktig jobb dette er. Før eg starta kjente eg at eg gleda meg. Nå kjenner eg enda sterkere på nøden for å nå desse små, det er i denne alderen grunnlaget for kristennorge i framtida legges. De færreste blir frelst etter dei er fylt tjue år! Mange barn kjem frå splitta familier, gutter som savner mannlige rollemodeller tørster etter å leikeslåss og tøffe seg for mannlige leirledere.

 

Vil du engasjere deg i misjonen? Eg må bare anbefale det. Ikkje fordi det er behagelig og like morro alltid. MEN DET ER DET VIKTIGSTE PÅ DENNE JORD! Endelig forstår eg den nøden talerne ofte stod og snakka om for å nå dei som ikkje er nådd. Dei trenger evangeliet like mykje som meg og deg. EIN sjel frelst er verdt meir enn alt i verden, også din stolthet og din komfort! Tenk tanken på alle dei som må tilbringe resten av livet i fortapelsen, evig for alltid skilt fra Gud. Eg orker ikkje tanken på det, men det er den brutale realitet me av og til må ta inn over oss. DET er grunnen til at me driver misjon, ikkje alle slags fine ord om kjærlighet eller omsorg som dekker eller trenger det harde faktum litt til side. Folk er redde for fakta, men fakta er som Hallesby sa i sin berømte radiotale på begynnelsen av 50-tallet. "Om du som ufrelst stupte død ned til bakken nå, så stupte du like ned i Helvete".

 

Så, koss kan me drive misjon? Gjør ditt daglige virke som best du kan, flittig. og som vitne, for din Herre, gjør ikkje forskjell på folk og la litt av Kristi kjærlighet dryppe på de som er rundt deg. De vil se at det er noe spesielt ved de som eier Kristus.

 

Blei litt formaning her, skulle jo bare blogge litt om livet mitt. :-). Håper det ikkje blir ein måned til neste oppdatering...

Endelig flere bilder. Assortert utvalg fra Kretaturen og litt småting fra sommer og høst.

 

 

Nå nærmer denne sommeren seg slutten, vel, litt er det vel igjen, men eg må nesten benytte anledninga til å summere litt opp alt som har skjedd. Og det er ikkje reint lite.

 

Etter endt jobbing i Bergen bar det rett heim til husfarvakter på KVS Bygland, grei jobbing det, fikk slapt litt av heime og samla krefter til Kreta tur.

Kretaturen var flott den, muligens litt lat, men tror me trengte det, ei uke i sol og null stress, god mat, artige mennesker og altfor sterk varme!

På denne turen fikk eg bli kjent med Birgitte, og me fortsatte å holde kontakt. Nå er ho jenta mi! Den beste jenta på jord! :-)

Etter Kreta har eg jo prøvd å jobbe litt, men med dame i Vennesla blir det jo litt reising, så mye jobbing har nok gått i vasken, dog, det er verdt det, meget vel verdt!

Så fikk eg meg en støkk, Universitet i Bergen tar ikkje opp folk på restplass, og eg hadde lagt om planene til å ta eit årsstudium i matematikk i stedenfor å binde meg til treårig elkraftingeniør (som eg kom inn på).

Det gjorde visst ikkje UiO heller.

Og med avtale om å bo med tre andre, under en måned til skolestart, formannsverv og gitartjeneste i forsamlingen Betlehem, og masse gode venner og bekjente i Bergen kjentes det som masse falt i grus.

Vel, så måtte eg avblåse leilighet, men de fant en ny en bortimot på dagen, resten klarer seg vel, men regner med noen blir overraska når eg ikkje er i Bergen til høsten.

Nå ser det ut som det ordner seg med plass på matematikk på HiA i Kristiansand, jobbe får eg óg, husfar på KVS pluss kanskje ein til.

Eg mangler plass å bo, men det ordner seg vel.

Pluteselig ødelegges et støtdemperfeste på mazdan, stakkar bilen min, den er ikkje trygg å kjøre og eg kommer til å vrake den. Altfor dyrt å fikse, og sveising er ikkje mi sterke side.

Ergo må eg ha ny bil, det jaktes det intenst på for tida, og denne gangen skal eg ikkje ha noke billig drit!

Med dame fulgte det to bryllup. Det blir jo koselig, men litt spennende. Kjenner ikkje så mange i disse.

 

Noe eg glemte? Håper ikkje det. Det beste av alt er jo Birgitte. Koss me blei kjent og alt det der er ein lang historie, og den tilhører oss to. ;-) Eit lykketreff!

 

God natt...

Herren er god, sannelig!

Då fær eg te kreta for ei veke, pluss noken daga i oslo. Mulighet for oppdatering her hvis eg finner meg ein nettkafé og har gidden, men hvis ikkje: nyt sola og varmen her i norge, og vit at eg har det dobbelt så bra... :-P

 

Nå er alt klart, må bare pakke det først. snaks

 

Som ivrig gitarist i team3 i Betlehem er det klart musikk betyr noke for meg. Det har det alltid gjort, men mange vil nok stusse litt rart når eg seier det finnes ein Britney Spears låt eg faktisk synes er fin. Å like slikt vil i de seriøses lytterekker ofte betegnes som tegn på dårlig musikksmak. Likedan når eg må innrømme at Hellbillies og Garth Brooks er musikk eg liker. Ka ser eg etter i ein god sang? Nerve! Den må ha noke som betyr noke for meg, som rører ved noke i meg, enten det er ein flott gitarsolo, nydelig melodi, stemning som går i samme bølgelengde som sjela mi. Det er vanskelig å sei ka nerven er, men det er noe som sender signaler gjennom kroppen og skaper avslapning og gode følelser. Eg vil nå ta for meg noken av mine favorittsanger og skrive litt om koffer akkurat dei betyr noke for meg.

 

Whitecross er ei kristen rockegruppe som herja og briljerte mot slutten av '80 og begynnelsen av '90 tallet. De har for det meste ganske hard musikk, men ingen kan lage ballader som rockegrupper. "I keep praying" er for meg som  "Nothing else matters" er for Metallica fans. Sangen går i jamnt rolig tempo, hammondorgel som skaper "vibben", synther i bakgrunnen, ingen store sprell fra bassen, gitaren har mye klang og stemmen er rusten, du kjenner han lengter etter å skrike som rockere gjør. Teksta handler om å holde ut og være i Herrens åsyn til vi en dag er frie. Gitarsoloen i denne sangen gir meg frysninger, treige seige toner. Kristenverdenens beste gitarist sies dei å ha. 80-tallspreget er til å ta og føle på, men eg er nå litt harry da... :)

 

Også her ein 80-tallssang. Denne mannen er kjent som tidenes beste norske gitarist, kjent for "Den du veit". Han omkom i ei bilulykke i Oslo i 1999. "Carmen" tar utgangspunkt i ein mann som sitter på ein bar i Spania, langt heimefra og er oppslukt av livet, musikken og ei jente som danser. Den spanske gitaren er tydelig, sangen starter mykt med variert trommemønster, det er mykje klang, og det heile bygger seg opp mot ein lang gitarsolo, først med spanskegitaren før stratocasteren tar over og trommisen legger over til rein 4/4. Eg sitter bare og ønsker soloen varer evig, alt er perfekt, bare ikkje lengden. 6 minutter... den kunne vart dobbelt så lenge.

 

Her er dobro gitaren tydelig til stede (akustisk slide gitar som normalt brukes likt steelgitarer). Sangen er akustisk, sterke roots følelser. Svært rolig og stemningsfull. Vokalisten, Rita, har en litt hes men allikevel tindrende klar stemme som rører ved en. Gitarsoloen gjør ikkje mykje ut av seg, men den er mektig og tar originale vendinger, akkordprogresjon er heilt etter boka slik eg liker. Mot slutten kommer strykere inn og broren til Rita, Frank, legger på annenstemme. Eg synes teksta er litt utydelig, originalt er dette ein irsk sang med flere vers enn Eriksen har tatt med, men den handler nok om ulykkelig kjærlighet. Ei som ikkje får den ho vil ha. Rart koss dei tristeste sangan e dei fineste.

 

Andre sanger eg vil anbefale:

Madrugada - Majesty fra albumet Grit

Sarah Mclachlan - Hold on fra albumet Mirrorball

Eva Cassidy - True Colors fra albumet American Tune

Jeff Buckley - Hallelujah fra albumet Grace

U2 - With or without you og where the streets have no name fra albumet The Joshua tree

Midnight Choir - October 8 og Muddy river of loneliness fra Amsterdam Stranded og Ballad of Emma de Loner fra Olsen's lot

Kari, Ola og Lars Bremnes - Kunne æ skrive

Petra - Road to Zion

Øystein Sunde - Jeg kommer ikke på nettet (Den morsomste sangen noensinne! Ler meg skakk.. :D)

 

Skulle gjerne skrive om alle disse sangene, hadde blitt mye tekst det. Håper i hvertfall du kanskje har fått nyss på noke nytt å lytte te? Dette er sanger eg nyter, å bli avbrutt mens eg lytter til disse er på grensa til vondt. Ellers kan eg stort sett anbefale det meste disse artistene har laga, bortsett fra Jeff Buckley og litt for mange av Madrugadas sanger.

 

På tide å gi ut "best of dag ola"? ;-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gir opp den møkka nye bloggen min.. Funka dårlig med forskjellige nettlesere så da blir det msn space inntil videre..

 

Får se om det dukker opp noe bedre alternativer, men når eg e inne på det, blogspirit, blogspot og blogger ER ikkje mykje fine.. freewebs varierte, VGblog er totalt uaktuelt osv... Samtidig er msn space så ufattelig treigt, men fortsatt det som er "lettest" i layout m.tanke på funksjonalitet.

 

Får vel kjøpe dagola.com eller noke og lage ei side fra scratch, men det blir med tida..

 

MEN, noke heilt anna. Eg har fått nytt mobilabbonement. Telenordic sitt. Fikk noe superduper tilbud som gjorde at det gikk opp i opp med knock outen min. Dessuten er det gratis å ringe til andre som har den operatøren.

Om du er ein av dei som blei oppringt av ei dame så er det nok min skyld. Hehe, beklager det, men tenk hvis alle kunne ringe gratis. Verdt et forsøk i hvertfall.

 

Ellers, husfar denne helga og. Straks meir å styre med, siste helga og masse elever og familie. Regne med mammaen holder de i øra. Ordna pass og reiseforsikring og alt slikt, under ei uke til Kreta. Det blir godt, og med feriepengan i lomma og fine folk kan det jo bare bli bra. Håper bare eg ikkje tørker bort, er jo i varmaste laget her i Norge nå.

I disse tider med kjærlighetsspråk må eg jo sørge for at klisset renner over på spacet mitt, så eg får skrive litt om mitt siste funn. Jepp, eg har falt for noen, eg er dønn forelska faktisk. Stemmen hennes smelter meg, stemningen eg får når ho taler til meg gir meg ro, men ho skriker av og til om det som smerter. Ho har opplevd mye, er nok litt eldre enn meg, fin er ho og, veldig fin. Eg har ikkje sagt noe til ho, eg får det ikkje til, prøver liksom, men det virker som om ho ikkje vil høre på meg, orda stopper hos meg. Ho heiter Sarah McLachlan. Det er den fineste musikken eg har hørt i heile mitt liv. Bare ei gang før har eg skyndta meg å kjøpe CD av ein artist etter å ha hørt ein sang, det var BigBang. Det tok heilt av, men er litt vanskelig å bli forelska i tre menn da, så dette forholdet kommer nok til å storme... akk, Sarah.. I need you...

 

Forresten, takk til Katrine, du må dele meir av din fantastiske musikk...

Under talen på lørdagsmøtet i Betlehem i dag talte Gunnar Ferstad om ekteskap, samboerskap og andre former for partnerskap. Han tok opp temaet på en uredd og usensurert måte. Men noe som vekte min interesse var noe som eg har grubla over ei stund, faktisk flere år, da han nevnte viktigheten av å være klar over sin ektefelles kjærlighetsspråk. Dette har ligget på is i livet mitt ei stund, men eg tenkte at nå må eg finne ut av det, så, vel, nå skal me ha ein gjennomgang av ka det kan vere.

 

Gary Chapman påstår det er fem stykker; gaver, tid, fysisk kontakt, tjenester og ord. Noen kjennetegn kan være at dersom du har opplevd noe vondt så kan ditt språk være det du prøver å unngå å motta fra andre. Et annet tegn er at dersom du skal gjøre noen glad så prøver du å spre glede på den måten som gleder deg. Cluet er å kjenne hverandres språk og på den måten glede hverandre.

 

Da får vi ta de en for en.

 

Gaver: Eg synes det er fint med gaver, det er koselig oppmuntring og velment. Eg liker å gi ting og å motta, men ein gave redder ikkje dagen min.

 

Tid: Eg setter pris på tid med hverandre, den gode samtale. I tunge tider er tid veldig viktig, men eg tru ikkje dette er et tegn på at det er mitt språk allikavel, alle trenger tid med hverandre, til en viss grad, men de som har det som k.s. trenger veldig mye slik eg har forstått det.

 

Fysisk kontakt: Det er typisk at menn tror de har dette som k.s. Allikevel er det like stor sjanse for det som for de andre. En god klem er godt. Å vise hverandre vennskap og varme på denne måten er godt, men eg blir fort mettet. Så nei, det er nok ikkje det.

 

Tjenester: Denne lurer eg seriøst på om kan være min, ikkje fordi eg liker så godt å ta i mot, men fordi det er denne måten som er mest naturlig for meg å vise at eg setter pris på noen. Gifter du deg med meg må du nok regne med å komme hjem til ferdig middag. Merkelig nok er det ikkje dette som betyr mest for meg å motta.

 

Ord: Ingenting sårer meg som vonde ord, ingenting gleder meg som gode ord. Si noe positivt om meg og dagen min er redda, nesten samme kor mykje dritt eg har tatt i mot. Er eg motløs trenger eg oppmuntrende ord, er sjøltilliten min lav trenger eg å høre om ting eg kan godt, er eg i godt humør svever eg over gode ord. Så langt (eller kort) eg er kommet i sjølinnsikt er nok dette mitt kjærlighetsspråk. 

 

Eg avslutter med noen kloke ord som henger på kjøleskapet heime: "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest". Er det ikkje fint? Og du, eg er ikkje nedfor for tida om du lurte på det... ;-)

Smashed from behind. Jadda folkens, Dag Ola har fått trøkt "lille blå Hilde". Stakkar jenta mi, stoppa for et rødt lys. Den stoppen varte ikkje lenge... Har du noen gang blitt påkjørt bakfra? Det er ikkje moro. Vel, eg sto der i krysset til Lars Hillesgate ved Grieghallen og ante fred og ingen fare, hadde meg ein blås i det fantastiske finværet, og kikka på sommerglade folk, så seie det pang. Rått og brutalt og du aner ikkje ka som skjer før du har blitt kasta flere meter fram. Oppi ræva mi hadde en splitter ny E-klasse (mercedes) klint seg. Vel, midt i rushet og greier, kankje stå her, så eg signaliserer til føreren bak (du gjetta det? Ei jente ja...) at vi tar det på parkeringsplassen borti hugget. Og nå kommer århundrets histore: Ho påstår det var min skyld! Eg hadde angivelig stoppa så hardt at bilen min spratt tilbake og inn i hennes bil, for så å sprette tre meter fram! Aldri hørt maken. Der står vi begge og ingen har skademeldingsskjema, papir eller noenting. Og ho har slått seg vrang. Den neste halvtimen venter vi på typen hennes og faren som skal komme og ordne opp, og i mellomtida benytter ho sjangsen til å prøve å overbevise meg om min skyld og påpeker at mora (som satt på) er enig og dermed vitne. Eg blir tilslutt mektig irritert og ber ho holde kjeft, begge ringer politiet (ja, eg var litt desperat)... Men de kommer jo selvsagt ikkje for en slik sak. Etter mye venting kommer typen, skjønner straks hva som har skjedd og tilbyr seg å kjøpe bilen min. Eg blir litt frista men ser for meg alt stresset som ny bil medfører og gir ham et tilbud. Så ordner vi opp der og da, kaster skademeldingsskjema, trykker hender og begge er fornøyd. Tipper ho fikk seg en lekse av han... Og eg må bare sei... Jenter altså...

 

By the way: Sjekk fangeren på merca, vannvittig hard fanger. Det er tross alt et hengerfeste den har trøkt inn...